Slik unngår du «livredder-syndromet» som terapeut
Denne uken, som forrige, har vi et gjesteinnlegg på bloggen, skrevet av den dyktige Steve Burgess. Steve er en av Englands mest kjente Hypnoterapeuter. Han har over 14.000 timer bak seg med Hypnoterapi og 24 års erfaring og har undervist i Norge i mange år innen Hypnoterapi.
Her får du Steves innlegg, kos deg med det.
Klem fra Rachel.
Det fantastiske med å være en Hypnoterapeut er at den jobben vi gjør er så givende. Det er få følelser i verden som er bedre enn når klienten sier etter behandlingen: «Tusen takk, du har forandret mitt liv!».
De fleste terapeuter jeg kjenner er omsorgspersoner som bare elsker jobben sin og har en lidenskap for å hjelpe andre til å få et bedre liv. Å være i et felleskap med andre terapeuter som har denne omtanken til medmennesker, og som bruker mye tid på å dele kjærlighet og godhet til sine klienter er unikt, og det finner vi ikke mye av i hverdagen.
Hvordan unngå «livredder-syndromet»
Av og til møter jeg terapeuter som har gått for altfor langt med å hjelpe klienter og som har blitt såkalt «livreddere». Det er innimellom utfordrende å finne balansen med å ikke gå for langt, og noen bruker alt for masse tid på å hjelpe. Som terapeut kan en tråkke over grensene og falle inn i «livredder-syndromet», hvor en glemmer seg selv og bruker all sin tid på å hjelpe andre på bekostning av seg selv.
Det skjer ofte fordi terapeuten selv er i emosjonell ubalanse og deres egen usikkerhet fra livet (kanskje fra barndommen) ikke har blitt kurert. De har trolig ikke hatt tilstrekkelig med terapi for å lindre sine egne emosjonelle sår som de bærer inni seg. Det første steget for å overkomme dette problemet er å gå i terapi selv og erkjenne at du trenger det. Hvordan kan du så unngå dette?
Jobb med balanse og flyt
Med en gang du gjør dette er du mye mer i balanse når du jobber med klientene dine. Du kan da utvikle «ubarmhjertig medfølelse» der du har sunne grenser og dyp medfølelse på samme tid. Du kan da skille mellom klientens problemer og dine egne usikkerheter og lar deg ikke da trigge på samme måte. Du står mye sterkere i deg selv og du trenger ikke å bli kald, frakoblet og klinisk for å beskytte deg selv. Du kan utvikle dine evner for å være mer fokusert og tilstede, få en bredere synsvinkel og evnen til å gjøre det trygt for klienten under behandlingen.
Det viktigste er kanskje at du kan flyte i behandlingen og jobbe intuitivt og fleksibelt og la klients indre prosesser lede deg uten å føle at du må kontrollere dem. Spør en hvilken som helst erfaren terapeut om hvordan det føles å flyte med en klient i behandlingen og de vil svare deg at de elsker når det går som smurt fordi terapi prosessen går av seg selv. Terapeuten kan da reagere instinktivt og intuitivt og kan legge behandlingen til rette uten noen vanskeligheter.
Ofte, etter en sånn type behandling vil klienten føle at alt føltes så naturlig og enkelt å la underbevisstheten jobbe på et høyere plan for å skape den forandringen som trengtes.
Vær trygg på deg selv i terapeut-rollen
For å kunne skape denne flytende prosessen må terapeuten være komfortabel med ferdighetene sine, og selvsikker på at teknikkene er sterke nok til å la klienten erfare skiftet på et dypt plan. Når alle disse elementene er å tilstede (være komfortabel i deg selv, holde rommet for klienten, jobbe selvsikkert og intuitivt) kan terapi prosessen ha en skjønnhet og eleganse som betyr at å være i flytsonen er en fantastisk erfaring for klienten og Terapeuten. Dette hjelper å gjøre jobben som terapeut en sann glede.
– Gjesteblogger og hypnoterapeut Steve Burgess
Vil du forresten ha 17 virkningsfulle tips som garantert vil gi deg et fortrinn som Coach?
Last de ned HER:
Kommentarer
